Oslo Idrettslag 120 år!
Tirsdag 3. september 2013 fyller Oslo Idrettslag 120 år. Dagen vil bli markert ved et enkelt arrangement i Oslo Idrettslags klubblokaler på Jordal for inviterte (som æresmedlemmer, utvidet hovedstyregruppe samt ledere av Svømming, Skøyter og Friidrett).
I anledningen dagen, har Erik Bagle skrevet en historisk beretning om stiftelsen av laget, de første årene samt et resymé over bragder og topp prestasjoner.
Verdt å nevne i denne sammenhengen er at ved stiftelsen av laget i 1893 var det fortsatt 12 år igjen til oppløsning av unionen mellom Sverige og Norge.
Stiftelsen
Noen unge idrettsbegeistrede menn fra klubbene Kristiania Sportsforening, Ørnen og Dovre, som nylig var oppløst, kommer sensommeren 1893 sammen for å drøfte stiftelsen av en ny forening som særlig skulle ta opp ”lettatletikk” (friidrett) på sitt program. Herrene Albert O. Arnetz, Hans A. Melsom og Hjalmar Thorstensen utarbeider utkast til lover og reglement. Den 3. september innkaller de venner og bekjente til et møte i ”Hotel Svea” (nåværende «Mona Lisa» restaurantkompleks i Grensen/Øvre Slottsgate). Det besluttes å stifte en ny forening og den får navnet ”Kristiania Idrætsforening” (KIF) og tar mottoet ”Idræt for fedrelandet.” Dette pretensiøse navnet og mottoet kan nok forstås og tolkes blant annet som et utslag av de nasjonale og patriotiske strømninger i tiden og som en klar ambisjon om å bygge ”et stort lag.” Lite aner stifterne at ”Idræt for fedrelandet” omlag 50 år senere skal settes så realistisk ut i livet da 6 av lagets utøvere faller for Norge i 2. verdenskrig. Den samme fedrelandsfølelsen og patriotismen kommer til uttrykk i det lagsmerke med ”Vikingen” og bruk av fargene rødt, blått og hvitt som blir enstemmig godkjent. Dette lagsmerket er fortsatt en meget viktig del av lagets identitet. Foreningens styre består av fem personer. Albert O. Arnetz blir valgt til lagets første formann.
De første fem åra
Friidrett er hovedidretten i KIF, som snart blir lagets populære navn i dagligtale. Man skal imidlertid også dyrke ski- og skøytesport samt noe senere svømming som hovedidretter. I de første årene blir det friidretten som samler størst interesse og oppslutning. Men det er her viktig å tilføye at ”den frie idræt” den gang omfatter en rekke idrettsgrener som gymnastikk, boksing, bryting og den populære ”schnitzeljakt.” Sistnevnte er en slags hund- og harelek. Det er nær sagt ikke en idrettsgren som ikke kommer inn under ”den frie idræt,” satt litt på spissen. Den etterfølgende opplisting år for år viser den mangeartede og allsidige virksomheten innenfor laget i denne pionertiden.
I 1894 deltar laget i norgesmesterskapet i hurtigløp på skøyter på Hamar. På Bækkelagshøgda arrangeres det medlemskonkurranser i femkamp (pentathlon), 400 og 800 meter løp samt 1609 meter (en engelsk mil) kappgang. Og laget deltar i en rekke stevner og arrangementer utover høsten, blant annet Tjalves skandinaviske stevne og Tjalves kappgangkonkurranse Drammen-Oslo med innkomst på Skøyen. Det arrangerers Schnizeljakt med derpå følgende årsfest. Og for å styrke økonomien avholdes det basar i Grensen 2. Thv. Meyer bidrar med 100 kroner.
På vinteren 1895 deltar laget bl.a. i Bærumsrennet og Nydalsrennet samt hurtigløp over 500, 1500 og 5000 meter. Fra mai er det full fart med friidrettssesongen i innland og utland. I Fredrikstad i juli setter Carl Jørgensen norsk rekord på 100 meter med 11.1 sekunder. Ja, 11,1! I september arrangeres kappgang over 10 000 meter. Allerede i sitt andre fulle år i virksomhet hevder en rekke av lagets utøvere seg. Og svømming tas opp på programmet som konkurranseidrett.
I 1896 arrangeres det maratonløp Vestby-Bækkelaget samt medlemskonkurranser på ski- og skøyter. Og det er friidrettskonkurranser i Horten som en del av lysttur.
I 1897 avholdes gymnastikkøvelser på Festningen. KIF deltar i Norsk Idrettsforbunds stevne og Ørnulfs stevne på Elgjarnes (Ildlandet). Og det arrangeres svømmekonkurranse med oppvisning. KIF arrangerer sitt første internasjonale stevne på Oslo sportsplass, deltar i internasjonalt stevne i København og i Norgesmesterskapet i Kristiansand. Laget opptas som medlem i Centralforeningen (Norges Idrettsforbund).
I 1898 arrangeres medlemskonkurranser i Ridehuset på Festningen. Og laget deltar i skirenn, bl.a. Holmenkollrennet. Det arrangeres svømmestevne og maratonløp. Laget deltar i idrettstog 17. mai. KIF blir beste lag under friidretts-NM i Bergen. Og ikke minst markerer KIF 5-årsjubileum med fest på stiftelsesdagen 3. september.
Av resultater fra disse pionerårene, er Martinus Lørdahls prestasjoner de mest fremtredende med en rekke norske og nordiske rekorder i kappgang, og med verdensrekord på 30 km med 2.50.54,8 t. i 1895 som toppen. Hans norske rekord på 35 km på 3.27.56 t. fra 1894 blir stående til 1936.
Bragder og topp prestasjoner
OI (KIF) har vunnet om lag 1000 norske mesterskap individuelt og i lag, flest i svømming, stup og vannpolo
- flere enn noe annet lag
- en lang rekke nordiske mesterskap
- mesterskapene er vunnet innenfor friidrett, svømming, skøyter og håndball
Lagets medlemmer har vunnet 34 kongepokaler i svømming
Laget og lagets medlemmer har satt et utall norske og internasjonale rekorder
Laget har hatt en olympisk mester og tre verdensmestere:
- Ferdinand Bie 5-kamp OL Stockholm 1912
- Odd Lundberg skøyter VM Helsinki 1948
- Per Ivar Moe skøyter VM Bislett 1965
- Per Bjørang VM sprint skøyter Innsbruck 1974
En rekke olympiske sølv- og bronsemedaljer er vunnet innenfor skøyter og friidrett
Forfattet av Erik Bagle August 2013